La oss starte med Smith. Jeg synes han er kjempe, kjempe flink som har sluttet å snuse! Fyren snuste i ett sett før. Jeg husker hvor mye lukten plaget meg, lukter jo helt forferdelig og ser fryktelig ekkelt ut. Men han har klart å slutte, også i syden! Meget stolt!
Jeg er stolt over mamma. Hun kom til Norge i en alder av 20 år, og måtte lære seg nytt språk fra bunnen av. Selv om mange sier at norsk er et lett språk, så er ikke lett når man skal lære seg det i voksen alder, spesielt når man ikke kan engelsk flytende. Den dag i dag, har hun utdannet sykepleier, i tillegg tatt spesialisering og kan kalle seg psykiatrisk sykepleier. Hun har to voksne barn, er samboer og eier et flott hus på Sunde. Everything’s possible, you just have to believe.
Cecilie har blitt voksen. Jeg følte det var i går at vi var små og var på ferie sammen i Vietnam. Jeg tenker ofte tilbake til videoene som ble filmet da vi var små. Plutselig nå er vi store og voksne, og skal ut og utforske verden. I tillegg fikk hun billappen den 13.juni, gratulerer så masse! Keep up the good work! Ikke såååå lenge til vi skal bli tanter, vel? Ho ho!
Til slutt, har vi Øyvind. Jeg er stolt over at han “holder ut” med meg, selv om det egentlig ikke er så gale. Det er alltid to sider av en sak! Han har nå begynt å bytte motor i bilen sin som han elsker. På ca tre uker, har han og faren kommet ganske langt. Motorene er tatt ut, og er klar til å settes nedi bilen, men må visst få tak i noen som kan med alle ledningene i bilen. Stress! Men han gir ikke opp, han søker vilt på nettet, spør andre Celica-nerder på forumer og sender faren rundt på “tur”. Hi hi! Øyvind sier alltid “ting ordner seg alltid til slutt”, og det gjør det! Ting tar tid, men alt ordner seg!
Vi sover sammen hver natt (99,9 %), og når han drar på jobb kl 06:15 om morgenen, sover jeg som en baby de neste timene! Hele senga for meg selv! Jeg synes det er koselig å plage Øyvind når vi skal legge oss. F.eks. i natt spurte jeg han hvem han elsker mest på hele jord, og når han svarer “bilen min”, truer jeg med “hvis du ikke tar det tilbake, så kommer du til å angre”. NÅR han ikke tar det tilbake, legger jeg meg oppå han og kysser på han over hele ansiktet og halsen osv, og han er sykt kilen = skriker som ei jente – ho ho <3
Det er ofte at jeg ser folk på Facebook skriver: “jeg elsker faren min”, “savner deg masse” eller “du er verdens beste pappa”. Jeg skulle ønske jeg også hadde en far jeg kunne sagt slike ting om. Men jeg ville heller hatt en far som er dø som jeg savner, enn en drittsekk som bor ti minutter unna som tar opp oksygen på jorda! Huff!
Det finnes så utrolig mange mennesker som fortjener å leve, men blir tatt fra oss altfor tidlig. Så er det noen drittsekker som bare lever og lever. Jeg begynner å tro at alle bør bli drittsekker for å leve lenge!
Jeg synes rettsvesenet i Norge er dårlig! Da jeg gikk til barnevernet i Sandnes høst 2009, ble jeg forsikret om at ingenting skulle gå utover meg. Men hvem er straffet i dag? Det ble ikke de som egentlig skulle straffes, men det ble meg. Hvorfor er livet slik egentlig? Man er blitt lært opp til å alltid gjøre det rette, men hvorfor skal man gjøre det når man gang på gang blir den som blir straffet? Er det verdt det da? Spørs på situasjonen.
Og igjen, er vi klar for rettsak i høst mot idrettslederen som gang på gang er nevnt i Rogalandsavis og Stavanger Aftenblad. Skummelt? Ja. Nervøs? Nei. Redd? Hell no!
Avslutningsvis, kan jeg si at jeg er stolt over meg selv. Ikke for å virke teit, men jeg er glad for valgene jeg har tatt i livet. Jeg er ikke redd for å kjempe for ting som er feil eller urettferdig, selv om jeg ble straffet til slutt. Jeg håper en vakker dag at noen kan åpne øynene sine og innse sine egne feil og gjøre det rette ovenfor seg selv og familien sin. Og jeg savner Mimi <3
Vany
Jeg er stolt over mamma. Hun kom til Norge i en alder av 20 år, og måtte lære seg nytt språk fra bunnen av. Selv om mange sier at norsk er et lett språk, så er ikke lett når man skal lære seg det i voksen alder, spesielt når man ikke kan engelsk flytende. Den dag i dag, har hun utdannet sykepleier, i tillegg tatt spesialisering og kan kalle seg psykiatrisk sykepleier. Hun har to voksne barn, er samboer og eier et flott hus på Sunde. Everything’s possible, you just have to believe.
Cecilie har blitt voksen. Jeg følte det var i går at vi var små og var på ferie sammen i Vietnam. Jeg tenker ofte tilbake til videoene som ble filmet da vi var små. Plutselig nå er vi store og voksne, og skal ut og utforske verden. I tillegg fikk hun billappen den 13.juni, gratulerer så masse! Keep up the good work! Ikke såååå lenge til vi skal bli tanter, vel? Ho ho!
Til slutt, har vi Øyvind. Jeg er stolt over at han “holder ut” med meg, selv om det egentlig ikke er så gale. Det er alltid to sider av en sak! Han har nå begynt å bytte motor i bilen sin som han elsker. På ca tre uker, har han og faren kommet ganske langt. Motorene er tatt ut, og er klar til å settes nedi bilen, men må visst få tak i noen som kan med alle ledningene i bilen. Stress! Men han gir ikke opp, han søker vilt på nettet, spør andre Celica-nerder på forumer og sender faren rundt på “tur”. Hi hi! Øyvind sier alltid “ting ordner seg alltid til slutt”, og det gjør det! Ting tar tid, men alt ordner seg!
Vi sover sammen hver natt (99,9 %), og når han drar på jobb kl 06:15 om morgenen, sover jeg som en baby de neste timene! Hele senga for meg selv! Jeg synes det er koselig å plage Øyvind når vi skal legge oss. F.eks. i natt spurte jeg han hvem han elsker mest på hele jord, og når han svarer “bilen min”, truer jeg med “hvis du ikke tar det tilbake, så kommer du til å angre”. NÅR han ikke tar det tilbake, legger jeg meg oppå han og kysser på han over hele ansiktet og halsen osv, og han er sykt kilen = skriker som ei jente – ho ho <3
Det er ofte at jeg ser folk på Facebook skriver: “jeg elsker faren min”, “savner deg masse” eller “du er verdens beste pappa”. Jeg skulle ønske jeg også hadde en far jeg kunne sagt slike ting om. Men jeg ville heller hatt en far som er dø som jeg savner, enn en drittsekk som bor ti minutter unna som tar opp oksygen på jorda! Huff!
Det finnes så utrolig mange mennesker som fortjener å leve, men blir tatt fra oss altfor tidlig. Så er det noen drittsekker som bare lever og lever. Jeg begynner å tro at alle bør bli drittsekker for å leve lenge!
Jeg synes rettsvesenet i Norge er dårlig! Da jeg gikk til barnevernet i Sandnes høst 2009, ble jeg forsikret om at ingenting skulle gå utover meg. Men hvem er straffet i dag? Det ble ikke de som egentlig skulle straffes, men det ble meg. Hvorfor er livet slik egentlig? Man er blitt lært opp til å alltid gjøre det rette, men hvorfor skal man gjøre det når man gang på gang blir den som blir straffet? Er det verdt det da? Spørs på situasjonen.
Og igjen, er vi klar for rettsak i høst mot idrettslederen som gang på gang er nevnt i Rogalandsavis og Stavanger Aftenblad. Skummelt? Ja. Nervøs? Nei. Redd? Hell no!
Avslutningsvis, kan jeg si at jeg er stolt over meg selv. Ikke for å virke teit, men jeg er glad for valgene jeg har tatt i livet. Jeg er ikke redd for å kjempe for ting som er feil eller urettferdig, selv om jeg ble straffet til slutt. Jeg håper en vakker dag at noen kan åpne øynene sine og innse sine egne feil og gjøre det rette ovenfor seg selv og familien sin. Og jeg savner Mimi <3
Vany
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar